Våra nordiska biskopar har varit i Rom, på sitt 5-års ad lamina besök.
Olika tal har utväxlats och därtill har biskopen i Oslo – Bernt Eidsvig – skickat ett brev ”til de troende i en vanskelig tid for Kirken”.
Anbefalles! Om klicka på detta ordet inte fungerar så kopiera adressen nedan:
http://www.katolsk.no/nyheter/2010/03/23-0002.htm
Krister Janzon
Norske katolske kristne har merket seg av biskop Bernts brev at han har sett og forstått vår håpløshet og frustrasjon og at han ønsker å møte oss akkurat der vi er. Brevet føles ekte og oppriktig. Det gir ikke svar på alle spørsmål i denne saken. Langt derifra. Men han beskriver blant annet den kirkelige taushetskulturen som et svik. Samtidig står han fram med en smule biskoppelig veiledning som jeg synes er verdt å ta med seg.
Ellers begynner jeg å bli litt trøtt på en del av elendighetsbeskrivelsen av det som har skjedd. Jeg forstår folks håpløshet og vrede, men ikke all kritikk som kommer fram er like saklig, og det forekommer direkte feil i en del av det som sies og skrives. Det virker kanskje mot sin hensikt i forhold til dem som faktisk har makt til å gå inn og begynne den store oppvasken. For en storrengjøring må til, for å sitere den innflytelsesrike kardinal Kasper.
Ingen ønsker å gå videre med ”busineness as usual”, tror jeg. Vi lengter etter forandring i kirken. Spørsmålet er hvordan vi oppnår det.
Noen krever pavens avgang. Det blir en for enkel løsning for meg. Særlig fordi jeg tror en ny pave fort kan komme til å fortsette i samme spor som vår nåværende. Men også fordi det kan vise seg å være en uoverkommelig oppgave for en ny pave å rette opp de kirkelige strukturene som gjør maktmisbruk i kirken mulig. For jeg tror at den store sexskandalen handler mye mer om makt enn om sex. Verken Johannes XXIII eller Paul VI greide å nøytralisere kurien!
Jeg tror på et saklig, nøkternt, logisk og kjærlig press nedenfra. Og da mener jeg fra både legfolk, ordensfolk, prester og biskoper som erkjenner behovet for forandring. Skulle ønske vi kunne komme i gang med å snakke med hverandre uten å gå i skyttergraver oss i mellom. Her er det behov for kreativitet og samhandling.
Men tilbake til biskop Bernt. Jeg tror som sagt at han nådde fram til oss blant annet fordi han viste oss at han er der sammen med oss og lider sammen med oss. Samtidig hjalp han oss til litt orden på perspektivene. Dermed bidro han til å gi oss et glimt av håp. Og det gjelder å tviholde på strimen av håp og å støtte hverandre på veien videre. Dette er ikke en harmoniserende tanke, men en radikal utfordring. Hva gjør vi? Hvordan gjør vi det? Hvordan kan vi hjelpe hverandre til å tenke konstruktivt og til selvkritikk i våre mål og midler?
Analyse, kreativitet, kjærlighet, litt tålmodighet og mye utholdenhet er noe av det vi trenger akkurat nå og i tiden som kommer. Kirken har bruk for alle troende som lengter etter og vil arbeide for forandring for å bevare det autentisk kristne.
I Norge er det utarbeidet retningslinjer som biskopen skal forholde seg til dersom det dukker opp mistanke om seksuelt misbruk av barn og unge. Se http://www.katolsk.no/okb/regler/bp/. Vi har ingen grunn til å tro at de ikke vil bli brukt.
Anne Helene Utgaard
medlem i Også vi er kirken – Norge
http://www.ogsavierkirken.no
Jag skulle vilja se fler brev till de troende och kommentarer från våra nordiska biskopar.
Jag har fått en uppgift att biskop Anders också har skrivit från Rom, när de alla var där.
Detta brev skall ha legat på Biskopsämbetets hemsida; jag har skickat en förfrågan till hemsidan om vart det har tagit vägen. Danske biskopen har publicerat ett brev.
I Norge är de ju i tre katolska biskopar. Oslobiskopen Bernt vikarierar även som ledare för Mellan-Norges stift.
Igår påskdagen sände norsk TV i kvällsnyheterna ut ett förkortat inslag om påvens sedvanliga påskdagstal Ubi et Orbi. I inslaget finns kommentarer av biskop Bernt.
http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/625971
Först finns några andra reportage, men hav förtröstan!
Krister
Norske katolske kristne har merket seg av biskop Bernts brev at han har sett og forstått vår håpløshet og frustrasjon og at han ønsker å møte oss akkurat der vi er. Brevet føles ekte og oppriktig. Det gir ikke svar på alle spørsmål i denne saken. Langt derifra. Men han beskriver blant annet den kirkelige taushetskulturen som et svik. Samtidig står han fram med en smule biskoppelig veiledning som jeg synes er verdt å ta med seg.
Ellers begynner jeg å bli litt trøtt på en del av elendighetsbeskrivelsen av det som har skjedd. Jeg forstår folks håpløshet og vrede, men ikke all kritikk som kommer fram er like saklig, og det forekommer direkte feil i en del av det som sies og skrives. Det virker kanskje mot sin hensikt i forhold til dem som faktisk har makt til å gå inn og begynne den store oppvasken. For en storrengjøring må til, for å sitere den innflytelsesrike kardinal Kasper.
Ingen ønsker å gå videre med ”busineness as usual”, tror jeg. Vi lengter etter forandring i kirken. Spørsmålet er hvordan vi oppnår det.
Noen krever pavens avgang. Det blir en for enkel løsning for meg. Særlig fordi jeg tror en ny pave fort kan komme til å fortsette i samme spor som vår nåværende. Men også fordi det kan vise seg å være en uoverkommelig oppgave for en ny pave å rette opp de kirkelige strukturene som gjør maktmisbruk i kirken mulig. For jeg tror at den store sexskandalen handler mye mer om makt enn om sex. Verken Johannes XXIII eller Paul VI greide å nøytralisere kurien!
Jeg tror på et saklig, nøkternt, logisk og kjærlig press nedenfra. Og da mener jeg fra både legfolk, ordensfolk, prester og biskoper som erkjenner behovet for forandring. Skulle ønske vi kunne komme i gang med å snakke med hverandre uten å gå i skyttergraver oss i mellom. Her er det behov for kreativitet og samhandling.
Men tilbake til biskop Bernt. Jeg tror som sagt at han nådde fram til oss blant annet fordi han viste oss at han er der sammen med oss og lider sammen med oss. Samtidig hjalp han oss til litt orden på perspektivene. Dermed bidro han til å gi oss et glimt av håp. Og det gjelder å tviholde på strimen av håp og å støtte hverandre på veien videre. Dette er ikke en harmoniserende tanke, men en radikal utfordring. Hva gjør vi? Hvordan gjør vi det? Hvordan kan vi hjelpe hverandre til å tenke konstruktivt og til selvkritikk i våre mål og midler?
Analyse, kreativitet, kjærlighet, litt tålmodighet og mye utholdenhet er noe av det vi trenger akkurat nå og i tiden som kommer. Kirken har bruk for alle troende som lengter etter og vil arbeide for forandring for å bevare det autentisk kristne.
I Norge er det utarbeidet retningslinjer som biskopen skal forholde seg til dersom det dukker opp mistanke om seksuelt misbruk av barn og unge. Se http://www.katolsk.no/okb/regler/bp/. Vi har ingen grunn til å tro at de ikke vil bli brukt.
Anne Helene Utgaard
medlem i Også vi er kirken – Norge
http://www.ogsavierkirken.no
Jag skulle vilja se fler brev till de troende och kommentarer från våra nordiska biskopar.
Jag har fått en uppgift att biskop Anders också har skrivit från Rom, när de alla var där.
Detta brev skall ha legat på Biskopsämbetets hemsida; jag har skickat en förfrågan till hemsidan om vart det har tagit vägen. Danske biskopen har publicerat ett brev.
I Norge är de ju i tre katolska biskopar. Oslobiskopen Bernt vikarierar även som ledare för Mellan-Norges stift.
Igår påskdagen sände norsk TV i kvällsnyheterna ut ett förkortat inslag om påvens sedvanliga påskdagstal Ubi et Orbi. I inslaget finns kommentarer av biskop Bernt.
http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/625971
Först finns några andra reportage, men hav förtröstan!
Krister